You need a browser that supports CSS Grid layout to see this example properly!

Din første henvendelse per e-post er alltid gratis.

Aktuelt


Saken gjaldt spørsmål om skylddeling ved tilbakekreving av feilutbetalt uførepensjon

Sak for Trygderetten etter en dom i Høyesterett. Uførepensjon fra SPK ble i den aktuelle perioden ikke samordnet fra NAV og NAV utbetalte hele etterbetalingen til bruker uten å dekke SPK sitt refusjonskrav. I ankesak 16/2061 kom Trygderetten til at vilkårene for tilbakekreving var oppfylt og at lang saksbehandlingstid alene ikke kunne gi grunnlag for skylddeling. I Høyesteretts dom; HR-2020-1194-A tok ikke Høyesterett konkret stilling til den ankende parts grad av skyld, men Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig idet det ikke var foretatt en tilstrekkelig bred vurdering av skylddelingsspørsmålet.

Det ble videre uttalt at det ikke er et vilkår for anvendelse av den ulovfestede regelen om skylddeling at mottakerens skyld ligger i nedre sjikt av simpel uaktsomhet. Høyesterett uttalte for øvrig at skylddelingsmomentene i folketrygdloven § 22-15 fjerde ledd bør tjene som rettesnor også for skylddeling på ulovfestet grunnlag. Ved en gjennomgang av lovens ordlyd, forarbeider og rettspraksis, kom retten til at det er anledning til å redusere kravet også ved grov uaktsomhet, men at dette forutsetter at øvrige momenter med styrke taler for en slik nedsettelse. Retten fant imidlertid at på det tidspunkt den ankende part mottok etterbetalingen måtte han klart forstå at han ikke var berettiget til utbetalingen. Unnlatelsen av å avklare dette nærmere, måtte anses grovt uaktsomt. Trygderetten fant ved en konkret vurdering ikke grunnlag for skylddeling. Anken gjaldt også spørsmål om etterbetaling av uførepensjon utover tre år. Den ankende part hadde fått dekket sitt krav på etterbetaling fullt ut gjennom motregning og hadde således ikke rettslig interesse i å få dette spørsmål vurdert.

Høyesteretts dom av 8. juni 2020 er interessant da Høyesterett sier noe viktig i forhold til Nav og Trygderettens tidligere praksis vedrørende tilbakebetalingskrav.

Oppsummert etter min vurdering sier dommen nemlig som følger:

      Er det adgang til lempning av tilbakebetalingsansvaret dersom loven ikke uttrykkelig inneholder en lempningsregel?
      Er det et vilkår for lempning at trygdemottaker er lite å bebreide for feilutbetalingen?

Nav og Trygderetten har ofte besvart spørsmål 1 med ja – om enn noe forbeholdent noen ganger. Høyesterett sa et sterkt ja i dommen.

Det andre spørsmålet har Nav og Trygderetten også ofte besvart med ja. Høyesterett sa nei. Høyesterett mener at det må foretas en bred vurdering, hvor lempning/ansvarsdeling vil kunne finne sted selv om trygdemottaker anses å ha vært uaktsom.

Senere praksis i Trygderetten viser dessverre at Trygderetten er lite interessert i Høyesteretts sin dom. Dette er svært uheldig.


Høyesterett overprøver legens sykemelding.

Det er nylig avsagt en dom i Høyesterett (HR – 2018 – 2344 A) som gjelder et viktig forhold om legeerklæring og retten til sykepenger. De fleste av oss tror nok at dersom man går til legen og får en sykemelding så har man sikret seg sykepenger i forhold til Nav. Den aktuelle bestemmelsen er i folketrygdloven § 8-4 første ledd. Dette medfører ikke riktighet. I følge Høyesterett så har man ingen ubetinget rett til sykepenger selv om legen sier du er syk og mener således at det er faglig dokumentert at man er syk. Å være syk i folketrygdens forstand har altså ikke legen en ubetinget rett eller kompetanse til å slå fast. Saken gjaldt en kvinne som fikk diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget.» Sykdommen ble også forklart med fysisk og psykisk utslitthet. Hovedårsaken til dette var at hennes sønn fikk konstatert hjertefeil. Videre ble sykdommen utviklet i og med en strid med arbeidsgiver, grunnet nettopp sykemeldingen og dennes begrunnelse. Arbeidsgiver og Nav godtok ikke sykemeldingen. Sykdom i henhold til Folketrygdlovens § 8-4 skal oppfylle vilkåret at man er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Høyesterett mente at vilkårene i ftl. § 8-4 ikke var oppfylt. Høyesterett uttalte at den diagnosen som legen har benyttet, ikke i seg selv medfører at sykdom foreligger. Det kreves derfor en individuell vurdering av tilstanden til pasienten. Og det var ikke tilstrekkelig dokumentert at kvinnen var syk og arbeidsufør. For meg virker det som om Høyesterett mener at legen ikke gjorde jobben sin. Dette er i så fall en underlig holdning av retten. Uansett, dette er en viktig avklaring i forhold til retten til sykepenger. Dette er etter mitt syn en meget streng og urimelig dom.

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Uføretrygd kontra Arbeidsavklaringspenger

Trygderetten. Ankesak 1703480, avgjort 26.10.2018

Saken gjaldt spørsmålet om rekkevidden av folketrygdloven § 22-12 tredje ledd, hvor det heter at “uføretrygd utbetales ikke for perioder hvor medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger”. En ung kvinne oppfylte vilkårene for uføretrygd i en periode hun mottok arbeidsavklaringspenger. Rettens flertall kom til at utbetaling av arbeidsavklaringspenger utelukket at det kunne gis uføretrygd fra et tidspunkt før utløpet av perioden hun mottok arbeidsavklaringspenger. Dette kan ha uheldige konsekvenser, men flertallet uttalte at det er en lovgiveroppgave å gjøre unntak fra en så vidt klar lovbestemmelse.

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Saksgangen i Nav systemet: Klagemuligheter.

Når nav stanser en stønad har du krav på et forhåndsvarsel. Dette følger av forvaltningsloven § 16. Dersom Nav behandler en søknad fra deg og senere avslår kravet har du klagerett. Du får her intet varsel, men du har krav på et begrunnet vedtak som forklarer avslaget. Dette avslaget kan du klage på. Nav har en to instans klageordning. Dette er et internt klagesystem i Nav som skal sørge for en kvalitetssikring av vedtaket. Ditt lokale Nav kontor er den du skal forholde deg til normalt i saksgangen. Nav lokal fordeler klagen og din dokumentasjon internt. Nav Forvaltning er en første instans. Nav Forvaltning består av en geografisk enhet i ditt område. Nav Forvaltning har vedtaksmyndighet i de fleste saker. Dersom du er uenig i et vedtak, for eksempel om avslag på arbeidsavklaringsepenger, avslag på uførepensjon eller et tilbakebetalingskrav fra Nav så klager du på dette. Enten selv eller så kan vi hjelpe deg. Nav Forvaltning skal så vurdere din klage vurdert opp mot sitt vedtak. Nav Forvalting kan da omgjøre vedtaket til din gunst eller fastholde sitt vedtak. Dessverre bruker Nav lang tid på å vurdere klager. Det er dessverre ikke unormalt i Nav systemet at det brukes opp til 1 år før noe skjer. Det følger imidlertid av forvaltningsloven § 11 a og trygderettsloven § 21-10 at klagen skal behandles innen rimelig tid. Dette er en vag og skjønnsmessig rettslig standard som ikke gir god nok veiledning til saksbehandlingens lengde dessverre. Dersom Nav bruker for lang tid kan bruker eller vi på vegne av bruker klage inn saken til Sivilombudsmannen. Se under om Sivilombudsmannen.

Dersom Nav Forvaltning fastholder sitt vedtak kan du klage saken videre inn for Nav Klageinstans. Nav Klageinstans er også en geografisk enhet knyttet til din landsdel, men denne enheten har et større område enn Nav Forvaltning. Nav Klageinstans kan omgjøre vedtaket til Nav Forvaltning til din gunst, altså gi deg medhold i ditt krav om for eksempel arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. Nav Klageinstans kan også fastholde vedtaket til Nav Forvaltning. Nav Klageinstans har en tredje mulighet. Nav Klageinstans kan oppheve vedtaket til Nav Forvaltning. Det skjer relativt ofte og det skjer på bakgrunn av at Nav Forvaltning har behandlet saken din dårlig, saken er for eksempel mangelfullt utredet. Det har med andre ord da skjedd en rettsanvendelsesfeil eller saksbehandlingsfeil i Nav Forvalting. Nav Klageinstans har formell og materiell kompetanse til å endre vedtaket til brukers gunst. Som oftest endrer da Nav Klageinstans ikke vedtaket men nøyer seg med å opphever vedtaket (uten endring) og ber med dette Nav Forvaltning om å fatte et nytt vedtak. Dersom Nav Klageinstans opphever vedtaket til Nav Forvaltning så skal Nav Forvaltning behandle saken på nytt. Nav Forvaltning kan da gi bruker medhold eller fastholde vedtaket, ofte da med en ny begrunnelse og med et bedre begrunnet vedtak. Et nytt vedtak kan igjen påklages på nytt til Nav Klageinstans.

Dersom Nav Klageinstans fastholder vedtaket til Nav Forvaltning så kan dette ankes inn for Trygderetten. Trygderetten fatter da en kjennelse. Den store hovedregel er at det ikke er personlig oppmøte i Trygderetten. Trygderetten baserer sin kjennelse på sakens dokumenter. Dine og Nav sine dokumenter er da grunnlaget for Trygderettens kjennelse som vurderes opp mot det aktuelle lovgrunnlaget for din søknad og Nav sitt vedtak. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Trygderetten er i dag ca. 5 måneder. Som man skjønner kan det ta opp til 1-2 år før saken avgjøres i Trygderetten. Mye av vår oppgave som prosessfullmektig er å få hensiktsmessig progresjon i saken samt bidra til at du får medhold. Relativt ofte snur Nav i brukers favør før saken kommer til Trygderetten er vår erfaring. Det er selvsagt dette resultatet vi alltid jobber for, slik at du vinner saken før den havner i Trygderetten. Se under mer om Trygderetten.

Litt om Sivilombudsmannen.

Dersom Nav bruker for lang tid kan bruker eller vi på vegne av bruker klage inn saken til Sivilombudsmannen. Dessverre opplever vi at Sivilombudsmannen aksepterer saksbehandlingstid på over 1 år. Vi har hatt mange klager for Sivilombudsmannen som ofte forsvarer Nav. Nav anfører ofte stor saksmengde, sykdom og få ressurser internt. Sivilombudsmannen godtar dette. Vårt inntrykk og vurdering er dessverre at Sivilombudsmannens kontor er «Nav vennlige» og ikke utfører sin lovpålagte kontrollplikt av Nav på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Når det er sagt hender det selvsagt at Sivilombudsmannen griper inn i saksbehandlingen til Nav, det er bare så altfor sjeldent at det skjer. Etter vårt syn burde Sivilombudsmannen bruke mer tid på Nav og være mer styrende og førende for Nav sin virksomhet.

Litt om Trygderetten.

Trygderetten er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål. Mer enn 90 prosent av sakene som behandles av Trygderetten gjelder vedtak etter folketrygdloven. De aller fleste av disse bringes inn gjennom NAV Klageinstans, men HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) kan også være ankemotpart. Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon. I disse sakene er ankemotparten offentlige tjenestepensjonsordninger, som enten er administrert av Statens pensjonskasse, av livsforsikringsselskaper, eller av kommunale pensjonskasser. Trygderetten behandler ikke vedtak som er truffet av private pensjonskasser. Administrativt er Trygderetten organisert under Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD). Selv om Trygderetten ikke er en domstol i vanlig forstand, er den et uavhengig ankeorgan som ikke kan instrueres av noe annet organ. En anke til Trygderetten skal gå gjennom den instansen (som regel NAV) som ga avslaget. Den aktuelle instansen bringer så saken videre til Trygderetten. Mer informasjon kan du finne i lov om anke til Trygderetten av 16. desember 1966 nr. 9 og i bestemmelsene om klage og anke i trygdesaker i folketrygdlova § 21‑12

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Nå kan du miste sykepengene etter 8 uker.

Fra 1. oktober vil Nav Oslo håndheve kravet om at sykmeldte skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker. Hvis ikke, kan utbetalingen av sykepenger stoppes. Dette kommer frem i en pressemelding som NAV Oslo sendte ut torsdag. Ordningen er innført flere andre steder i landet, nå har dette kommet til Nav kontorene i Oslo. Slik vi leser dette er dette en betydelig skjerping mot arbeidstager og enkeltmennesket. Ordningen vil sette et ennå sterkere press mot arbeidsgiver og ikke minst den sykmeldte. Ordningens formål er å få flere ut i jobb. I realiteten handler dette om å tvinge syke mennesker ut i arbeid før det er forsvarlig ut i fra en helsemessig vurdering av den enkelte. Nav kommer nå til å samarbeide med såkalte rådgivende leger Nav vil bruke i forhold til den enkelte sykemeldte. I dag når Nav bruker rådgivende leger så er realiteten den at Nav sin rådgivende lege hverken snakker med eller ser pasienten. Dette er et betydelig rettssikkerhetsproblem. Pasientens egen lege, den som skriver ut sykemelding er selvsagt den relevante og rette lege som kan si noe om pasientens sykdom. Den nye ordningen sier lite om hvorledes Nav ønsker å overprøve legens sykemelding. Denne ordningen synes å være til for Nav og ikke for den sykemeldte. Vi skal følge nøye med i forhold til praktiseringen av denne ordningen.

Artiklen kan leses her:

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Nav behandler alle klager før saken eventuelt havner i Trygderetten og eventuelt i lagmannsretten og Høyesterett. De saker som Nav ikke snur i avgjøres i all hovedsak med endelig virkning i Trygderetten. Nav har et to trinns klagesystem. Dette er Nav Forvaltning og Nav Klageinstans. Dersom Nav Klageinstans ikke omgjør saken til klagers gunst så kan bruker anke saken inn for Trygderetten. Det som er et stort problem er at Nav bruker alt for lang tid i de to nevnte klageinstansene. Nav har nå begynt med den uheldige praksis å varsle rutinemessig at det tar 10 måneder i saksbehandling etter at klage er sendt til Nav i første instans (Nav forvaltning). Dette har Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp.no opplevet i en rekke saker den seneste tiden. Og når vi vet at det tar minst 2-3 måneder før et slikt brev kommer fra Nav, gjerne etter to purringer så er den praksis åpenbar i strid med forvaltningsloven § 11 a og folketrygdloven § 21-10. Når saken så kommer til Nav klageinstans tar saken nye 6-8 måneder før saken sendes Trygderetten. Da står bruker ovenfor den situasjon at saken nærmer seg over 1 ½ år fra første vedtak i saken er fattet før saken sendes Trygderetten. Denne tiden overgås i mange saker. Vi snakker her om et tidsforbruk på 18 måneder i beste fall. Dette mener Nav er helt i orden ettersom de nå har innført 10 måneders varsel som i realiteten blir minst 1 år før saken sendes til den andre klageinstansen i Nav (Nav Klageinstans). Dette betyr således at Nav bruker 18 måneder før saken sendes Trygderetten. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Trygderetten i dag 5 måneder. Dermed tar det ofte 2 år før saken er avgjort. Alle skjønner at dette er et problem når bruker ikke får sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og andre ytelser. Dette er altså ytelser som er livsgrunnlaget til bruker.

Ved NAV sin passivitet obstruerer NAV videre progresjon som skal lede frem til behandling Trygderetten. Denne passivitet fra Nav er et rettssikkerhetsproblem. Nav skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det hevdes at NAV bryter kravet til saksbehandlingstid, jfr. forvaltningsloven § 11 a. Kravet til at saken skal avgjøres etter ugrunnet opphold følger også av folketrygdloven § 21-10. Etter vårt syn er det et betydelig rettssikkerhetsproblem at Nav bruker uforholdsmessig lang tid på å få saken behandlet i klage og anke systemet til Nav. Det at Nav unnlater å behandle saken med den konsekvens at det blokkeres for behandling eventuelt til Trygderetten er et rettssikkerhetsproblem. Her må lovgiver inn å regulere saksbehandlingstiden, gjerne i form av korte maksimumstider. Nav må ha plikt til å behandle saken i forhold til en øvre tidsmessig ramme, det vil si krav til rimelig progresjon i saken. Lovens ordning i dag er altfor skjønnsmessig og vag.

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Rådgivende leger i forbindelse med krav om uførepensjon.

I en del artikler i mediebildet fremgår det at det skal være enkelt å få uførepensjon. Det uttales også fra politisk hold bekymring for at andelen av uførepensjonister er økende. Dette er selvsagt bekymringsverdig, men en helt annen sak som jeg skal ligge her. Det er strenge vilkår for å få uførepensjon. Disse vilkår fremgår av folketrygdloven og praksis fra Trygderetten og Høyesterett. Uførepensjon er imidlertid et rettskrav borgerne har i den grad vilkårene er oppfylt. Det er således sterkt stigmatiserende og belastende at uførepensjonister nærmest blir hengt ut som unnasluntrere. Praksis i Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp.no viser at NAV praktiserer vilkårene for uførepensjon i noen tilfeller altfor strengt. I forbindelse med en prosess om søknad om uførepensjon bruker NAV såkalte rådgivende leger psykologer og psykiatere. Alt ut i fra brukers situasjon. Nav gjør det de kan for å kvalitetssikre legeerklæringene i den enkelte sak. Og det er bra. Nav benytter seg av rådgivende leger som hentes inn for å kvalitetssikre helseopplysningene i saken. Ofte skjer det at NAV sine rådgivende leger ser bort i fra klare legeerklæringer ofte ekspertuttalelser som taler i klientens favør. De rådgivende leger mottar et fast honorar. Det ligger da i sakens natur at motivasjonen for å gå grundig inn i pasientens sykdomshistorie ikke er stor. Rådgivende lege hverken, møter eller snakker med den pasienten de skal kvalitetssikre. Dette er svært kritikkverdig. Bruker (pasienten) har ofte hatt leger og psykologer, psykiatere som har undersøkt vedkommende over år og kan da komme med konklusjon i saken, for eksempel at vedkommende bør få uførepensjon. Disse uttalelsene blir ofte overprøvet av en rådgivende lege som altså ikke snakker med eller undersøker pasienten. Dette er et betydelig rettssikkerhetsproblem. Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp erfarer i en lang rekke saker at de rådgovende leger, psykologer og psykiatere setter seg i liten grad inn i det materiale som finnes i saken. Ofte oversender Nav bare tilfeldige dokumenter bruddstykker av sakens dokumentasjon til rådgivende lege. Rådgivende lege etterspør ikke dokumenter det er naturlig å etterspørre.

Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp har eksempler på rådgivende lege for Nav taler mot bedre vitende og overser en betydelig dokumentasjon som taler til brukers fordel. NAV bygger så på dette og avslår kravet fra bruker. Dette samspillet mellom Nav sine rådgivende leger og Nav er et betydelig rettssikkerhetsproblem. Denne praksis er etter mitt syn problematisk i forhold til legeforeningen etiske regler. I etiske regler for leger heter det i § 3 at «en lege skal bygge sine erklæringer på nødvendige innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier.» Det forhold at rådgivende lege konsekvent aldri snakker eller undersøker pasienten kan neppe oppfylle kravet til nødvendige undersøkelser. Rådgivende lege bygger på Nav sin innhenting av informasjon. Pasienten får ikke en gang beskjed om at rådgivende lege skal kontaktes før etter at uttalelsen er avgitt. Konsekvensen av denne uheldige praksis med rådgivende lege må opphøre og reguleres av lovgiver.

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


SAK OM PROBLEMSTILLING, UNGE UFØRE FRA TRYGDERETTEN.

Saker om uførepensjon for unge uføre er ofte et tema i Nav systemet. Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp.no har bred erfaring fra dette felt.

Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-21 fastsetter vilkårene for beregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940. Bestemmelsen oppstiller et minste nivå for uførepensjonen når disse vilkårene er oppfylt. Bestemmelsens første ledd første punktum lyder slik:

”Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år.”

Trygderetten har i den senere tid i flere kjennelser tatt stilling til om ankende part har rett til å få beregnet sin uførepensjon etter særreglene for unge uføre. Bakgrunnen for dette er en dom fra Norges Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2007 s. 899.

Nav avslår slike krav om ung ufør ofte summarisk uten å se på sakens dokumenter med henvisning til at Nav ikke finner fastsatt historisk diagnose før fylte 26 år. Trygderetten har slått fast i sak som Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp.no har hatt for Trygderetten at dette er feil juss fra Nav. Ankende part fikk medhold.

Retten slo fast at det avgjørende for saken er etter rettens syn hvorvidt det i nåtid er klart dokumentert at vedkommende før fylte 26 år hadde fått sin inntektsevne nedsatt med minst 50 prosent på grunn av alvorlig og varig sykdom. Videre er det rettsfakta – alvorlig og varig sykdom – og ikke diagnose i seg selv som er avgjørende for vurderingen. Idet ankemotparten Nav synes å ha lagt til grunn at diagnose er avgjørende, finner retten grunn til å presisere dette. Retten finner det klart dokumentert at vedkommende før fylte 26 år led av alvorlig psykisk sykdom, og at denne strakk seg over så lang tid at den klart må anses for å være varig.

Det som kan trekkes ut fra kjennelsen er at Nav ikke kan avslå kravet under det syn at det ikke finnes en diagnose fra før fylte 26 år. Nav skal vurdere dette ut i fra nåtid og den dokumentasjon som foreligger av så vel medisinske som faktiske. Ofte har personer som gjør gjeldende et slikt krav hatt en vanskelig barne og ungdomstid med misbruk / voldsopplevelser. Det gjerne en hovedregel at personer ikke har en diagnose før fylte 26 år. Sykdommen blir ofte diagnostisert på et senere tidspunkt i livet. Slike forhold må Nav vurdere. I praksis er da erklæringer fra lege, psykiater, psykolog – i nå tid – er tilstrekkelig til å avgjøre spørsmålet om vilkårene er oppfylt. Denne praksis må Nav innføre.

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Mange får avslag på sin søknad om uførepensjon.

Mange får avslag på sin søknad om uførepensjon. Det trenger ikke være slik.

Hvis du blir syk, kan du få sykepenger i inntil ett år og så arbeidsavklaringspenger i inntil 4 år som en hovedregel. Er unntak her. Så blir uførepensjon dessverre et tema om man ikke kommer ut i jobb etter en periode med arbeidsavklaringspenger. Mange opplever dessverre da at Nav blir en urettferdig motpart som ikke hjelper, men i stedet blir Nav en urimelig motpart som ikke hjelper er dessverre manges erfaring.

Mange personer får avslag på søknad om uføreytelser. Årsaken er gjerne at Nav mener at kravet til at hensiktsmessig attføring ikke er oppfylt. Det oppstår ofte uenighet om hvorvidt attføringsopplegget som er gjennomført er hensiktsmessig. Dette er en skjønnsmessig vurdering og da ligger det i sakens natur at Nav kan åpne opp for mange diskusjoner rundt dette. Nav mener dessverre noen ganger at en person skal nærmest tvinges ut på tiltak og jobb forsøk når legen sier at dette ikke er hensiktsmessig.

Det er flere grunner til at det kan være hensiktsmessig å søke bistand fra advokat eller rettshjelper i sin uførepensjon sak. Regelverket er komplisert, og vurderingene er delvis basert på skjønn og tidligere praksis. Vi har erfaring fra trygderett og har oversikt over praksis og lovverket, vi kjenner systemet og vet hvilke argumenter som blir tillagt vekt i behandlingen av en søknad om uførepensjon. Send oss gjerne en uforpliktende mail om saken din så skal vi svare deg så fort vi kan. En gjennomgang i mail er selvsagt gratis. Dersom vi blir enige om at det beste er at vi skal representere deg mot Nav i klage prosessen så kan vi bli enige om en forhåndsavtalt fast pris. Du kan også få fri rettshjelp.

Les mer om uførepensjon her

Ta gjerne kontakt på e-post


SAK OM PROBLEMSTILLING, UNGE UFØRE FRA TRYGDERETTEN.

Saker om uførepensjon for unge uføre er ofte et tema i Nav systemet. Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp.no har bred erfaring fra dette felt.

Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-21 fastsetter vilkårene for beregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940. Bestemmelsen oppstiller et minste nivå for uførepensjonen når disse vilkårene er oppfylt. Bestemmelsens første ledd første punktum lyder slik:

”Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år.”

Trygderetten har i den senere tid i flere kjennelser tatt stilling til om ankende part har rett til å få beregnet sin uførepensjon etter særreglene for unge uføre. Bakgrunnen for dette er en dom fra Norges Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2007 s. 899.

Nav avslår slike krav om ung ufør ofte summarisk uten å se på sakens dokumenter med henvisning til at Nav ikke finner fastsatt historisk diagnose før fylte 26 år. Trygderetten har slått fast i sak som Rettshjelpfirmaet Juridisk-hjelp.no har hatt for Trygderetten at dette er feil juss fra Nav. Ankende part fikk medhold.

Retten slo fast at det avgjørende for saken er etter rettens syn hvorvidt det i nåtid er klart dokumentert at vedkommende før fylte 26 år hadde fått sin inntektsevne nedsatt med minst 50 prosent på grunn av alvorlig og varig sykdom. Videre er det rettsfakta – alvorlig og varig sykdom – og ikke diagnose i seg selv som er avgjørende for vurderingen. Idet ankemotparten Nav synes å ha lagt til grunn at diagnose er avgjørende, finner retten grunn til å presisere dette. Retten finner det klart dokumentert at vedkommende før fylte 26 år led av alvorlig psykisk sykdom, og at denne strakk seg over så lang tid at den klart må anses for å være varig.

Det som kan trekkes ut fra kjennelsen er at Nav ikke kan avslå kravet under det syn at det ikke finnes en diagnose fra før fylte 26 år. Nav skal vurdere dette ut i fra nåtid og den dokumentasjon som foreligger av så vel medisinske som faktiske. Ofte har personer som gjør gjeldende et slikt krav hatt en vanskelig barne og ungdomstid med misbruk / voldsopplevelser. Det gjerne en hovedregel at personer ikke har en diagnose før fylte 26 år. Sykdommen blir ofte diagnostisert på et senere tidspunkt i livet. Slike forhold må Nav vurdere. I praksis er da erklæringer fra lege, psykiater, psykolog – i nå tid – er tilstrekkelig til å avgjøre spørsmålet om vilkårene er oppfylt. Denne praksis må Nav innføre.

Ta gjerne kontakt om du har et slikt problem med Nav. Dette på e-post


Mange får avslag på sin søknad om uførepensjon.

Mange får avslag på sin søknad om uførepensjon. Det trenger ikke være slik.

Hvis du blir syk, kan du få sykepenger i inntil ett år og så arbeidsavklaringspenger i inntil 4 år som en hovedregel. Er unntak her. Så blir uførepensjon dessverre et tema om man ikke kommer ut i jobb etter en periode med arbeidsavklaringspenger. Mange opplever dessverre da at Nav blir en urettferdig motpart som ikke hjelper, men i stedet blir Nav en urimelig motpart som ikke hjelper er dessverre manges erfaring.

Mange personer får avslag på søknad om uføreytelser. Årsaken er gjerne at Nav mener at kravet til at hensiktsmessig attføring ikke er oppfylt. Det oppstår ofte uenighet om hvorvidt attføringsopplegget som er gjennomført er hensiktsmessig. Dette er en skjønnsmessig vurdering og da ligger det i sakens natur at Nav kan åpne opp for mange diskusjoner rundt dette. Nav mener dessverre noen ganger at en person skal nærmest tvinges ut på tiltak og jobb forsøk når legen sier at dette ikke er hensiktsmessig.

Det er flere grunner til at det kan være hensiktsmessig å søke bistand fra advokat eller rettshjelper i sin uførepensjon sak. Regelverket er komplisert, og vurderingene er delvis basert på skjønn og tidligere praksis. Vi har erfaring fra trygderett og har oversikt over praksis og lovverket, vi kjenner systemet og vet hvilke argumenter som blir tillagt vekt i behandlingen av en søknad om uførepensjon. Send oss gjerne en uforpliktende mail om saken din så skal vi svare deg så fort vi kan. En gjennomgang i mail er selvsagt gratis. Dersom vi blir enige om at det beste er at vi skal representere deg mot Nav i klage prosessen så kan vi bli enige om en forhåndsavtalt fast pris. Du kan også få fri rettshjelp.

Les mer om uførepensjon her

Ta gjerne kontakt på e-post